50 dager!

(Skulle vaert publisert i gaar kveld, men dataen min doede)

I dag er det bare 50 dager til jeg får se mamma, pappa og sigve igjen! Gleder meg helt utrolig mye... Har 14 skoledager igjen nå og tiden går bare fortere og fortere. Tennissesongen er over om under to uker og jeg begynner med tentamener og "finals" i de aller fleste timene mine snart.

Det går mye bedre med nakken nå! Etter en bekymret mail fra mine kjære foreldre hjemme skjønte endelig vertsforeldrene mine at de burde ta meg til sykehuset. Legen undersøkte meg og konstanterte at jeg har et såkalt "whiplash" eller "neck strain" noe som kan oversettes til nakkesleng. Medisinen jeg fikk synes vertsmoren min var alt for sterk og hun ville ikke at jeg skulle ta noe som helst selv om legen ba meg strengt om å ta medisinene slik at jeg ikke ville bli plaget med stiv nakke og nakkemusklatur i fremtiden. Etter litt om og men dro vi for å hente medisinen og allerede første dagen sovnet jeg av midt på dagen.. Det går mye bedre nå da og jeg er ikke så slapp og trøtt hele tiden.

Ellers har det ikke skjedd så mye her. Naa sitter jeg paa skolen og har akkurat faatt et brev fra rektoren paa skolen at han vil gi meg en pris paa en sermoni for elever som har oppnaadd noe eller fortjent en anerkjennelse. Siden jeg er en internasjonal student vil han da tildele meg en pris, og det er pa selveste 17.Mai! Saa da skal jeg pynte meg litt ekstra og ta med hele vertsfamilien :)

Naa er det lunsj! Sees snart:)

Bilulykke..

Da har jeg opplevd min første bilulykke også. Vi kjørte hjem fra lunsj fredag rundt kl 12 da bilene foran oss bråstoppet av en eller annen grunn og venninnen min som jeg satt på måtte gjøre det samme. Etter vi hadde unngått å kjøre inn i bilen foran oss og vi sto i ro på veien ble vi truffet av bilen bak oss, som var en bil full av jenter vi akkurat hadde spist lunsj sammen med. Venninnen min som jeg kjørte med har en liten hvit Honda civic som er en ganske lav bil og bilen bak oss var en nissan SUV av et slag. Hun kjørte alt for fort, ca 45 mph(65kmt) og bilen jeg satt i ble truffet så hardt at vi kjørte nedover veien flere hundre meter. Venninnen min som kjørte var i sjokk så hun klarte hverken å bremse eller sette på nødblinken og det tok flere sekunder før hun kom tilbake og klarte å gjøre noe. Bilen hennes ble mest sannsynlig totalskadet fordi rammen til bilen ble bøyd og da vil ikke bilreparatørene fikse den. Heldigvis ble ingen alvorlig skadet med unntak av stive nakker og et knee som er hovent. Politiet sa at hvis ingen var alvorlig skadet og ingen av bilene hadde røyk eller lekket olje så trengte de ikke å komme. Men det som var rart var at jenta som kjørte i oss burde ha fått en bot siden hun kjørte så fort, men politiet hadde tydeligvis viktigere ting å gjøre.

Men det går som sagt bra med alle og vi takker for bilbelter og nakkeputer! Vet ikke hva som hadde skjedd hvis ikke vi hadde hatt beltene på. Så da har jeg opplevd det også, noe som er vanlig for en amerikansk tenåring å oppleve...

Håper alle der hjemme har hatt en fin påskeferie!

You're gonna miss this

Right now im sitting in class, but the teacher has decided to give us the time off to work on other homework or sleep so I decided to write here. I am writing in english because it is so annoying to not have ae oe and aa. Now that the school year is slowly coming to an end it is starting to dawn on me that my time here is almost over. I remember in the beginning how everything was new and I was still fascinated by the cheerleaders and football players in the hallways and the school spirit was almost overwhelming. The american teenager is exactly how you see them on TV and I can honestly say that I consider myself one of them. I don't always act like them but I certainly talk like them. Being here has made me understand that I can adapt and blend in with a totally different type of group of friends faster and more thoroughly than I thought. I pictured myself being the exchange student and the "outsider" the entire year, but that has not been the case. I have been accepted and welcomed as a equal student, friend and family member and it has both surprised me but also been what I hoped for when I first walked in the doors of this school. When I am sitting here with only 20 days of school left I realize how blessed and lucky I have been this year and that I am probably going to miss it more than I think..

I remember that last semester I was always thinking that I had so much time here and that I could take my time and not try to do everything at once. I honestly dont know where that time went and it is scary. On the other side two months almost seem too long before I can see my family again and I don't know how I am going to survive those last two weeks before my family gets here. The last day in Tromso is still stuck in my head and i remember everything about that day. I had been looking forward to this day for many months and I don't think I realized that the day was come before we drove off to the airport. And soon I am driving to the airport to see my family(-martine) again! Its hard to explain the happiness I feel inside only thinking about seeing them again. My hostfamily is also very excited to see them and we talk about it a lot around the dinner table and I am glad that my family will have the opportunity to meet these people that I have lived with for 10 months.

This was just an update from Cherry Creek High School! I hope your easter break in Norway is amazing, I am so jealous...

Vil du komme til prom med meg?

Hallo!

Idag har vært en veldig kjedelig dag. Har ingen lekser eller noe så jeg har for det meste sovet og sett på tv. I går kveld spurte en venn av meg om jeg ville bli med på kino, og siden hele familien var borte og jeg var alene hjemme sa jeg ja. Vi dro for å se "Arthur" som akkurat har kommet ut og det var en veldig morsom og søt film. Når filmen var ferdig kjørte han meg hjem og da jeg skulle til å gå ut døra så åpnet han hanskerommet og ba med åpne den konvolutten som lå øverst. Jeg åpnet den og der var det et ark der det sto "Vil du komme til prom med meg?". Først skjønte jeg ikke helt siden hjernen min bare fungerer på engelsk her borte for det meste, men etter noen sekunder så jeg jo at det var på norsk. Jeg sa selvfølgelig ja og han var veldig glad, haha. Så følte han meg opp til døren som en ekte amerikaner og sa takk for at jeg sa ja. Så da kan jeg slutte å bekymre meg om å få en date til prom. Jeg hadde bestemt meg for at hvis jeg ikke ble spurt skulle jeg dra uansett fordi det er en opplevelse og noe jeg gjerne vil få med meg, men det var selvfølelig ønsket å gå med en gutt! Så da var det i boks. Prom er 21. mai så jeg har god tid til å finne en kjole. Kjolene her borte er alt ifra $100-1000(600-6000kr) så jeg må nok snakke med pappa og høre hvor mye penger jeg kan bruke på det. I tillegg har jeg og vertsbroren min og vsøster planlagt å hoppe i fallskjerm mens jeg er her borte. Det koster bare $200 som er ca 1200 kr! Vmamma og mamma er ikke veldig beegeistret for opplegget, men jeg er jo 18 år!! Gleder meg!

Ellers så skjer det ikke så mye her borte. Jeg merker at alle rundt meg er veldig klare for å være ferdig med High School og folk klarer nesten ikke å vente lengere. Det er bare 23 skoledager igjen nå! Begynner å gå opp for meg nå at året snart er over og det er både godt og vondt. Vennene min har begynt å planlegge Graduation parties og farewell-parties og det er vanskelig å forstå at jeg mest sannsynlig ikke kommer til å møte noen av disse jentene igjen..

Her er noen bilder fra den siste tiden:


den fine norge-genseren min jeg fikk til bursdagen!

A letter from someone about something

I engelsken fikk vi i lekse å få noen til å skrive et brev til oss om noe. Dette har noe med boken vi leser akkurat nå å gjøre, og jeg ba min beste venninne her borte, Sarah, til å skrive et brev til meg. Jeg fikk ikke lov å si noe som helst om hva det var til eller hvilken bok vi leser. Her er brevet fra henne:

My dearest Tora

I don't really know what I am supposed to be writing to you about so I am just going to explain how much I LOVE YOU! And we will see where I trail off to..

But anyway, I seriously love you soooo much! Seeing your gorgeous face every day is easily the best part of my day. School is so shitty and I just want it to be over and you know how i feel about being at home. You are always so nice and friendly! I am pretty sure you know more about me and my life than pretty much anyone and I have only known you for less than a year! You are just so fantastic. I know I can always be myself around you and you will not judge me at all. You are so good to me and I am so glad i have been able to get to know you!

I am also very thankful for all the times we have hung out! Even though I don't get to hang out with you as often as I would like we make the best out of the limited time we do have. Thank you so much for coming to Datsik with me and sharing so many new experiences with me (wink). I will never forget all the amazing times we have had together. You better be able to go to at least one more show with me before you go home! And were hanging out EVERY SINGLE DAY until you leave. We have so many more incredible events waiting for us so I am going to kidnap you everyday and we will go on a daily adventure and see what the world has in store for us each day!

I can't believe your time here is almos over:( I cannot think about it because it kills me and I don't want to think about trying to entertain myself without you! You better be prepering yourself for how much I am going to cry when you leave. There will be an ocean in Colorado when you leave. Even thinking about it makes me cry! I am going to miss you so much! You have honestly been my best friend this year. I know I bitch and complain to you a lot but you are the one of the only people willing to listen who I trust. My life is going to be so empty without you! I am sorry I always bitch about everything to you especially about my family because I know how much you miss yours, but thank you so much for always listening and always being there for me.

I better be seeing you at least once a year! You better come to the Olympics 2012 in London with me! We will go out in the city and go clubbing and find masses of hott British boys! And I will come to your 17 days of drunken madness next year and it will be the best few weeks we will never remember! Haha!

I don't know how lond this is supposed to be so I guess I will stop chattering away but I really truely mean every single word I have said! I love you sooo much!

<3 Sarah! x's and o's forever

18 år!!

Da var jeg blitt voksen! Føles helt merkelig å være atten år. Dagen min ble ikke helt som jeg hadde forestilt meg i alle år siden jeg var 15, men jeg hadde en fin dag. Dro å sto på ski for siste gang i år i stedet for å dra på skolen og etter det skypet jeg med familien og Marie og Bård:) Deretter var det gaveåpning og så middag på en mexikansk resturant for så å dra hjem og spise kake og åpne flere gaver. I går kveld dro jeg på konsert med noen venninner som også var veldig bra!

Nå er det altså bare 5 uker igjen med skole før jeg tar sommerferie. Jeg tror dette blir 5 uker med mye lekser men også mye morsomt som skjer. Nå er jo prom rett rundt hjørnet og etter det blir det graduation og masse graduation parties. Etter min siste skoledag her er det akkurat 1 mnd til familien min kommer, og jeg håper jeg har noe å gjøre den måneden sånn at tiden ikke går så alt for sakte. Kan nesten ikke vente lengere med å se familien min igjen:)

Her er noen bilder fra bursdagen min:

2. April 2011

Da var vi i April...2011 har gått fortere enn noen andre år, og i neste uke fyller jeg 18 år. Rart å tenke på, men samtidig godt å vite at det ikke er lenge igjen til jeg får se familien min igjen. Idag er det bare 76 dager igjen! Har også bare 30 skoledager igjen før jeg er ferdig med High School i USA. Er ferdig den 13. Mai noe som er over en mnd tidligere enn det jeg er vant til og det gjør meg ingenting!

Denne uken har det som sagt vært spring break og jeg var jo da syk de første dagene men det begynner å bli bedre nå. Vi har vært litt i Downtown Denver de siste dagene og også vært å stådd på ski på torsdag. Idag dro jeg opp til en dame som heter Kristin og datteren hennes Stine. De bor ca 40 minutter vest fra her jeg bor og de har to hester så jeg dro dit for å ri litt og dra på besøk. Kristin er fra Narvik i Nord-Norge men har ikke bodd der siden 1982. Hun flyttet til Belgia og England sammen med familien sin og dro deretter til USA der hun møtte mannen sin. De fikk en datter som heter Stine som nå er 13 år, og hun snakker flytende nord-norsk!! Så det var veldig deilig å snakke norsk igjen, og ikke minst nordnorsk. Hesten hennes var veldig nervøs og han stoler ikke på mennesker, men har var veldig flink og det var kjempemorsomt å ri igjen!Fikk ikke tatt noen bilder av meg på hesten siden det var andre mennesker der, men har noen bilder av hestene. Vi snakket også om 17.mai og jeg tror vi skal på middag til de samme menneskene som vi dro til rett før jul på norsk julemiddag.



Ikveld er det the Denver Auto show downtown så det skal vi dra på senere :) vfamilien vurderer å selge deres mini-van som holder på å eksplodere og kanskje kjøpe en ny bil.

Ellers ser jeg ikke frem til en ny skoleuke, men når jeg vet at det bare er 6 igjen så er det ikke så alt for ille:)

- Tora